Drømmen om Skandinavia

Vi står på skandinavenes side.

Vi etterstreber kjærlighet, ærlighet og idealisme.

Vi vil ha et samfunn basert på naturlige fellesskap som familien og folket. Her finnes den kjærligheten og strukturen som er nødvendig for et godt liv. I det skandinaviske finner vi en felles etnisitet, kultur og framtid – identiteten vår.

Vi vil at beslutninger skal flyttes dit de hører hjemme, til dem som berøres. En radikal desentralisering og en tydeliggjøring av personen bak beslutningen er nødvendig. Det lokale og nære er en forutsetning for et samfunn basert på ærlighet.

Livet har mer å tilby enn et tomt forbruksamfunn. Europa bærer på et tradisjonelt ideal om et bedre menneske, et menneske som streber mot noe høyere i stedet for sin egen vinning: et idealistisk menneske som kjemper for Europas frihet.

Vi kjemper lurt og fargerikt, samtidig som vi har det moro.

Vi jobber lurt og effektivt for å oppnå resultater. Vi er alltid beredte til å revidere og forbedre tidligere metoder. Vi er her for å utgjøre en forskjell.

Det vi gjør skal være fint og effektfullt. Vi skaper reaksjoner og inntrykk, og vi påvirker omgivelsene gjennom alltid å være fargerike.

Vi har det kjekt når vi arbeider! Livet er for kort til å sløses bort ved å ha det leit. Vi passer på å jobbe på et gledesfylt vis for vårt folks befrielse.

Vi er skandinaver som sammen skaper et bedre samfunn.

Vi er Nordisk Ungdom!

INTRODUKSJON

Nordisk Ungdom er en skandinavisk aktivistorganisasjon. Vi vil forandre hvordan mennesker tenker og hvordan de oppfatter verden. Det gjør vi gjennom å synliggjøre visjoner, misforhold eller hendelser ved hjelp av aksjoner. Vi er politiske kunstnere som har som mål og hensikt å provosere, forskjønne eller vekke menneskenes følelser – alt for å mane til handling. En bra aksjon kan med små midler få stor spredning i ulike medier og en film eller et bilde fra en slik aksjon kan ende opp med å tale direkte til menneskenes hjerte.

Nordisk Ungdom står trygt i både den europeiske og skandinaviske arven. Vi tar derfor avstand fra ideologiske papirkonstruksjoner og tar heller utgangspunkt i selve det menneskelige – i identiteten vår. I det følgende skrivet presenteres verdenssynet vårt og det samfunnet vi vil ha. I blant kaller vi oss for sosialt høyre, og sikter da til begrepets opphavlige mening og ikke noen slags borgerlig avart. Vi tror i stedet på en objektiv sannhet, hegner om våre tradisjoner og vil ikke at folket vårt skal splittes i ulike partier eller klasseinteresser.

Nordisk Ungdom har også en sosial agenda. Virksomheten som retter seg til våre aktivister og sympatisører går i hovedsak ut på å bygge et fellesskap der vi støtter hverandre. Vi lever i en tid og i et samfunn som har brutt ned normene våre og disse må vi gjenerobre og nytte oss av igjen. En viss del av virksomheten vår tar også form av sosial aktivisme. Hensikten er her og der å hjelpe til med en oppgave som trenger utførelse og der staten allerede har trukket seg tilbake. Nordisk Ungdom deltar ikke på den parlamentariske arenaen, men vil i stedet med våre egne midler hjelpe til med konkret arbeide for å skape et bedre og mer sosialt ansvarlig samfunn.

Med ”Drømmen om Skandinavia” legger vi det idémessige grunnlaget for vårt fortsatte arbeide. De utfordringene vi møter i dagens Skandinavia er ikke isolerte sammenhenger, men en del av en systematisk undertrykking av oss – av identiteten vår. Disse utfordringene er noe alle de europeiske folkene nå står foran. På de følgende sidene presenterer vi det idégrunnlaget som motstanden kommer til å bedrives utifra.

GLOBALISERINGEN

Verdens mangfold forringes

Den prosessen som kalles globalisering handler ikke bare om hvordan ulike kulturer kommer nærmere hverandre og hvordan markeder «åpnes»: dette er det skapte bildet som en global maktstruktur har formet seg bak. Som metode og plattform brukes en universalistisk og egalitær ideologi. Denne ideologien brukes ofte som moralsk alibi for bomberaid, naturutnyttelse og (anti-)kulturell ekspansjon, men kalles da for humanisme, demokrati eller liberalisme.

Ideologien vi sikter til går ut på kulturell utjevning, såkalt nivellering, og man går her utifra at alle kulturer er like mye verdt som uttrykk, men ikke i seg selv. På det viset skjer en utjevning, ensretting eller til og med utvisking, av verdens ulike kulturer. Denne ideologien erkjenner ikke en kulturs egenverd, men verdien av en skandinavisk kultur ligger i stedet i at den er en kultur blant andre – ikke i at den er spesiell eller at den kan fremvise unike trekk og på det viser uttrykker en unik identitet. Når alle kulturer gis samme verdi, ser man det ikke som et tap når en av disse forsvinner, blir svakere eller dens egenart avtar. Den ytterste konsekvensen av dette blir at alle verdens folk og deres kulturer kommer til å brytes ned og erstattes av et universelt proletariat: historieløst, rotløst og til slutt eiendomsløst.

Denne ideologien, som forfekter kulturell nivellering, er et kraftfullt våpen for den globale maktstrukturen og virker på flere nivåer. Den bryter ned naturlige identiteter og former nye utifra egne premisser. Den splintrer menneskelige relasjoner og erstatter disse med politiske erstatninger: LLH, den Norske Kirken, offentlige etater og flere til, er tydelige eksempler på dette. Det er også denne ideologien som ligger bak forekomsten av like betongforstader, like kliniske kjøpesentre og samme tomme kulturliv som gjenfinnes i hele den vestlige verden. Kulturen, samfunnet og folket blir til slutt ute av stand til en selvstendig ytring og en uavhengig framgang.

Globaliseringsprosessen splintrer naturlige og organiske fellesskap som familie, slekt og samfunn om til «selvrealiserende» individer og abstrakte kollektiv, ofte med utydelig politisk styre. Vi synes derfor at en erkjennelse av denne prosessen er første steget mot frihet. Et brudd med denne prosessen muliggjør en oppbygging av og en bevissthet om, ens egen kultur og identitet: grunnlaget for frihet.

Færre eier mer

Om ensrettingen av verdens kulturer er årsak eller resultat av monopoliseringen av verdens resurser som skjer i samband med denne kan diskuteres. Klart er det likevel at det skjer en ensretting også av verdens økonomiske system og at eierkonsentrasjonen har økt som en følge av dette. Via avreguleringer er det globale aktørers interesser som ivaretas, ikke folkerett, miljøvern eller nasjoners velstand.

De frihandelsavtalene som er forhandlet fram i siste halvdel av nittenhundretallet har muliggjort en utvikling der globale konserners innflytelse langt overskrider statens rett til selvbestemmelse. Gjennom sammenkoblingen av verdens valutaer til den amerikanske dollaren og det private utlånet av denne til den amerikanske staten, har en privat maktstruktur vokst frem. En maktstruktur som ikke kan sies å være noe annet enn et statsløst imperium. Ikke sjelden har motstand mot denne utviklingen resultert i folkerettsstridige kriger.

Alt dette har hendt i samband med en for stor tro på det materielle som forutsetning for menneskets utvikling og lykke. Økonomisk vekst er blitt premiert helt uten andre hensyn, og vi ser en historisk utvikling der samfunnet økonomiseres. Dette fører til at den medborgerlige innflytelsen minsker og menneskenes frihet og uttrykksett reduseres til deres forbruk – du er hva du kjøper. Som et resultat av dette ser vi hvordan selve vilkårene for menneskelig samvirke omdefineres. Samtidig eller kanskje som en konsekvens av dette hurtiggjøres eierkonsentrasjonen av verdens resurser: stadig større resurser havner på stadig færre hender.

Færre bestemmer mer

Vi ser også at de politiske beslutningene tas lengre og lengre bort fra det enkelte mennesket. Antallet folkevalgte er blitt drastisk redusert de siste hundre årene, for så å erstattes av en ekspanderende sektor av tjenestemenn, funksjonærer og striglet byråkrati. Samtidig som antallet folkevalgte har minsket, så har deres innflytelse økt. Få har mer innflytelse over flere mennesker og større områder, samtidig som deres personlige ansvar og eksempelvis muligheten til å sette en enkelt maktutøver mot veggen har minsket. Dette er det elitens nye politiske prosjekt som den Europeiske Union, den Afrikanske Union og så videre dreier seg om: sentralisert politisk makt frikoblet fra personlig ansvar brukes for å innføre samfunnsomveltende forandringer til fordel for globaliseringsprosessen.

Vi synes at ovenfornevnte problembeskrivelser peker mot dannelsen av en global kjøpmannstat der menneskets verdi bestemmes av dets evne til å produsere og konsumere. Som motgift til denne utviklingen vil vi i stedet slå et slag for tradisjonen: En tradisjon som tar sitt utgangspunkt i hva vi er og hvor vi kommer fra – i identiteten vår.

 

ET ORGANISK SAMFUNN

Vi tar del i en sammenheng

Både individet og kollektivet som konsepter er moderne myter. Intet menneske innehar evnen til helt og holdent å sette seg utenfor menneskelige sammenhenger – det hadde vært selvmord. Sammensmeltningen i et anonymiserende kollektiv er like problematisk da det enkelte menneske der reduseres til en brikke i et mekanisk hendelsesforløp. Begge konseptene frarøver mennesket dets innerste drivkrefter, dets idéer og initiativ, samt det medmenneskelige, selve samfunnets grunnlag.

Et sunt samfunn finner balanse mellom person og fellesskap, og lar dem gi til hverandre i stedet for å gjøre dem til motsetninger. Et slikt samfunn omtales som organisk og tar sitt utgangspunkt i det som er naturlig gitt. Familien inntar slik sett en særstilling som samfunnets minste bestanddel og er grunnlaget som all annen organisering kan forstås utifra. I familien forenes kjærlighet, hierarki, ansvar og tydelige roller, som menn og kvinner, foreldre og barn, til en enhet og fellesskap. En organisk enhet hverken undertrykker eller hvisker ut de inngående delene. Hver person i familien inngår med sin egne særegne personlighet samtidig som de forenes i en større helhet som ikke bare er summen av de ulike personene som er med, men også representerer noe nytt og større.

Autoritet og frihet

Den nordiske friheten har tidligere vært koblet til en identitet og en sammenheng. Et eksempel på dette er odelsbonden og den frihetstrangen som denne tradisjonen er et uttrykk for. Dette frihetssynet har ikke vært en undergravende vilje til å rive ned til fordel for drifter og materialistisk egennytte, som de moderne ideologiene ofte gir uttrykk for, men tvert imot en oppbyggelig kraft såvel på et samfunnsplan som på et personlig plan. Frihet og selveie er blitt forstått som et personlig og moralsk selvforbedringsarbeide. Denne friheten har også funnet uttrykk i det skandinaviske tingvesenet, vår tidlige utgave av et rettssamfunn og et lokalt forankret demokrati. Slik sett har friheten vært et uttrykk for tradisjonen.

I dagens demokrati er autoritet noe som stadig kritiseres og undergraves, - så til de grader - at selve dens prinsipp er på god veg til å bli oppfattet som ugyldig. Å sette spørsmåltegn ved autoriteter er en kjerneverdi i «kulturen» vår. I motsetning til dette kan man i det skandinaviske tingvesenet se ikke bare en vilje til frihet, men også til autoritet. Makten var et gitt nav som samfunnet kretset rundt, uten av den grunn å bli undertrykkende. Den var en utkrystallisering av de felles normene, normer som hadde som oppgave å forsvare et felles syn på friheten og tradisjonen. Makten var bærer av et prinsipp og ikke til for individuell berikelse eller personlig innflytelse. Dette synet skiller seg markant fra dagens politikere og politiske strukturer som skyr det personlige ansvaret. Tradisjonelt innebar makt i stedet et større personlig ansvar, noe som også stod i forhold til den gitte makten – desto større innflytelse desto større ansvar.

Sett fra dette perspektivet er autoriteten er forutsetning for frihet. I et organisk oppbygd samfunn er tradisjon, frihet og autoritet uatskillelige garantister for hverandre da de alle er ulike manifestasjoner av de samme fellesnormene. En samfunnsstruktur må ha denne innsikten som grunnvalg hvis det skal overleve over tid.

Mangfold i enighet

Europas moderne historie tydeliggjør vanskeligheten i å bygge fellesskaper på ideologisk grunnlag. Idéen om en allmenngyldig perfekt samfunnsmodell, en såkalt utopi, har fungert som unnskyldning for totalitarisme og proletarisering. Millioner på millioner med europeere har mistet livene sine for utopistenes falske oppfatninger av menneskelig enighet.

Sann enighet kan bare eksistere der den er et uttrykk for felles moralske oppfatninger, varige over tid. Således er enighet et uttrykk for organisk harmoni der klangbunnen deles av alle inngående deler. Fra et slikt grunnlag kan et virkelig stabilt mangfold vokse frem. I et sunt samfunn er staten liten og i dens sted finnes en stor variasjon av ulike organisasjoner. Disse er skapte med lokal forankring og er en formalisering av et eksisterende naturlig fellesskap og fyller et spesifikk funksjon i samfunnet. Staten må gi et veldig stort rom til denne spontane organisering av samfunnet der det er fellesskapet som sådan og dets møte med de faktiske behov som finnes, som setter dagsorden. Et slikt mangfold har en kvalitativ grunn og det bidrar til helhetens utvikling samtidig som det er så sterkt at det takler tydelige personlige uttrykk og former.

I de moderne teoriene om flerkultur og demokrati er mennesket redusert til å bare være bærer av tomme og høyst abstrakte rettigheter. Det er der et individ blant andre, fullt utskiftbart og uten en personlig verdi og et uttrykk. I et tradisjonelt samfunn finnes det rom for at vi er noe mer, med en egen unik verdi og med personlige oppgaver, og vi blir slik en del av en sammenheng. Dette skaper ikke de katastrofale etniske, sosiale og økonomiske spenningene som det moderne samfunnet gjør, ettersom et slikt syn erkjenner fellesskapets grunnleggende vilkår: tradisjonen. Bare denne, en felles forankring, kan garantere for og balansere samfunnsmessige framskritt og personlig utvikling.

Tradisjonen lever selv i dag via de personene som gjennom sine liv bærer vitne til vårt felles opphav og vår normstruktur. Å danne familie, å alltid stå ved sitt ord, å kjempe for sitt folks frihet og å kaste ut fjernsynet, er eksempler på hvordan en person kan orientere livet sitt mot tradisjonen.

 

ETT SKANDINAVISK FOLK

Vi kjemper for identiteten vår

Selvmakt krever en vilje til forståelse av og bevissthet om ens egen sammenheng. Dette tar utgangspunkt i filosofiske problemstillinger som er like gyldige både på et personlig og felles plan: Hvem er jeg? Hvilken rolle spiller jeg i historien? Hvor hører jeg hjemme?

Akkurat forståelsen av den organiske sammenhengen er sentral for den egne identiteten. Den gir en tidsoppfatning som strekker seg over generasjonene og former selvbildet. Den egne identiteten blir da det kompasset som hvert menneske, og hvert samfunn, kan bli hjulpet av for å finne sin retning.

Å kjenne seg selv er en del av å være menneske og dette er interessant nok en rettighet som må erverves. I motsetning til de abstrakt definerte menneskerettighetene som tilhører det universelle proletariatet, så er identitet en rettighet som er betinget. Den krever en bevissthet og en bevisst forvaltning gjennom generasjonene.

Retten til en identitet er retten til egenart, til det egne språket, den egne verdensanskuelsen og den egne historien, men fremfor alt retten til den egne framtiden. Vi vil nærme oss utfordringer fra et skandinavisk perspektiv for å finne løsninger som er til skandinavenes beste, i stedet for å gagne en klasse eller gi oss i kast med ufruktbare forsøk på å virkeliggjøre utopier. Vi vil kjempe for ett folk, gi røst til våre forfedre og verne om vår felles framtid gjennom å beskytte de mest utsatte av alle: de ufødte barna.

Dansker, nordmenn, svensker og deres etterkommere er ett folk – det skandinaviske. Vi taler ett språk, vi deler én kultur, vi utgjør én etnisitet og vi forenes gjennom én felles framtid. Det skandinaviske folket er ikke koblet til en statsdannelse, men kan fritt definere sin egen sammenheng. Hvem som er skandinav har ikke med statsborgerskap å gjøre, men dreier seg i stedet om en identitet som springer ut av en felles fortid. Vi er ett skandinavisk folk og det er for skandinavene vi kjemper!

 

NORDISK FRIHET

Vi kjemper for et rettssikkert, lokalt og fritt samfunn

Vi anser det for å være slik at en gjennomgående omstrukturering av det politiske systemet er nødvendig, der beslutningene flyttes nærmere borgerne i tråd med den ordningen som rådet før de store politiske sentraliseringene. Et viktig ledd i den forbindelse er økt direktedemokrati, samt personvalg på lokalt og regionalt nivå.

Ytterligere et ledd i denne desentraliseringen er avskaffelsen av politiske partier som plattform. Partidannelser fører til en abstraksjon av maktutøvelsen og til at usunne eliter dannes. Det er en feilaktig form for politisk arbeid som fører til skinndebatter og ansvarsvegring. Den politiske arenaen skal man tre inn på gjennom konkret, samfunnsnyttig fortjeneste og skal være et verktøy for felles utvikling, ikke for utopiers tiltenkte virkeliggjøring eller for den enkeltes maktbegjær. Alle mennesker har i grunnen noe å tilføre samfunnsutviklingen, dog er identifiseringen av ens egen sammenheng avgjørende for evnen til å bidra. Et samfunn som ikke virker for forening av sine inngående deler, virker for sin egen oppløsning.

Vi ser rettssamfunnet som en absolutt nødvendighet for frihet. Et rettssamfunn må dog gå ut ifra og hegne om nordiske interesser. Disse utgjøres av en felles historie og en felles framtid, og dermed blir statsborgerskapets rettigheter og forpliktelser sentrale og uhørt verdifulle for vår felles utvikling.

Eiendomsretten er en grunnstein i et rettssamfunn og overalt der friheten hylles. Muligheten til å arve eiendom og over tid føre denne videre innenfor familien til neste ætteledd er en del av en tradisjonsnær innstilling. Det er et frihetsaspekt å kunne skape seg en egen sfære og derfor muliggjør ethvert sunt samfunn en sterk selvstendighet for familien. Eiendomsretten får dog ikke true friheten gjennom å bli abstrakt og på det viset diffus og integritetskrenkende.

Retten til informasjon blant annet via internett, tillike med retten til anonymitet og integritet er viktige. Hele begrepet intellektuell eiendom må revideres og i stor grad forvises fra loven. Det finnes ellers en stor risiko for at selskaper kontrollerer vår intellektuelle utvikling gjennom å begrense fri informasjonsutveksling. Vi må i tillegg være frie til å bruke det vi selv skaper eller spise det vi selv avler, noe som gjør at store inngrep i den fremvoksende globale patentretten også må gjøres.

Vi ønsker ikke bare å se en radikalt desentralisert politisk struktur, men også en radikalt desentralisert økonomi som fremmer lokale løsninger: lokal matproduksjon, lokal energiproduksjon og lokalt entreprenørskap. Det konkrete og nære lar mennesket orientere seg mot det som virkelig betyr noe for det selv. Bortenfor det abstrakte kan vi finne tilbake til og videreutvikle den nordiske friheten som er vår arverett.

 

ET FRITT EUROPA

Vi kjemper for en europeisk maktblokk

Europa er både en kulturell og en geografisk enhet som under historiens gang har sveiset sammen de europeiske folkene. Vi er ulike folk med rett til både egenart og frihet, men vi er forente i en sivilisasjon med en felles framtid. Det skandinaviske folket er ett av Europas mange folk og vi står stolte, side om side, med våre broderfolk i en felles frihetsstreben.
I en tid som mer og mer preges av et tomt konsumideal må Europas tradisjonelle ideal om et bedre menneske, et idealistisk menneske, holdes frem som en mulig veg fremover. Dette er en visjon om et menneske som strever mot noe høyere og som ikke lengre lar seg defineres av sin egen fortjeneste eller nytelse. Det er et menneske som har løsrevet seg fra materialismens sjakler og som kjemper for et fritt Europa.

Retten til egenart er betinget, da den er avhengig av den egne evnen. Derfor er de materielle og intellektuelle resursene vi råder over selve grunnlaget for vår overlevelse. I hvilken grad vi kan styre vår fremtid er helt avhengig av den viljen og evnen vi tilskynder oss i dag.

Opprettelsen av en økonomisk interessesfære er av vital betydning for Europas selvstendighet. Å være avhengig av ikke-europeisk produksjonsevne og prissetting er en farlig, kortsiktig og usikker veg. I stedet bør europeisk produksjon atter fokusere på økologisk jordbruk, småskalaindustri og teknikkutvikling. Europeisk selvforsyning er en forutsetning for økonomisk frihet. I befolkningsvekstens tid er tilgangen på mat og andre naturresurser avgjørende og kommer til å være en av hovedgrunnene til kommende konflikter. Europeisk selvforsyning er dog fremst et middel og bør ikke være et tomt mål, da ervervelsen av resurser bør være den overgripende målsetningen for å garantere Europas stilling i fremtiden.

Europa utgjør en geopolitisk blokk med én interesse på den internasjonale arenaen. Dette synet er selve antitesen til et EU som klåfingret innskrenker vår frihet og samtidig bygger en politisk korrupt elite. Europa skal beskytte sine bestandige folks frihet mot ytre trusler og forsvare sine resurser. En naturlig utvikling i denne streben er en felles krigsmakt som kan garantere Europas frihet.

Vi ge oss icke. Men vi vill fred.

 

ETTERORD

Da vi startet Nordisk Ungdom i 2010 var aldri målsetningen en tradisjonell organisasjonsform. Tanken vår var å bygge en plattform som vi raskt kunne påvirke, omstille, utfordre og provosere fra. Vi tenkte på oss selv som en planteskole der unge aktivister skulle få utløp for sine idéer og sin kreativitet. Vi tillot oss selv å mislykkes og ta feil stier, så lenge de var uprøvde. Vår streben var i stedet at vi så fort som mulig skulle gå fra tanke til handling: det var aksjonen i seg selv som var målet. Vi ville ha et oppgjør med det vi så på som tidligere generasjoners feiling og vi ville gjøre det raskt.

At vi hadde noe nytt å komme med stod klart helt fra den aller første starten. Da vi lanserte Nordisk Ungdom gjorde vi det til tonene av en reggaelåt, noe som ikke akkurat falt i god jord hos alle, men viste på et ærlig sett at vi var forberedte på å stille spørsmål ved gamle metoder og å prøve nye. Det var et ekstremt svart-hvitt politisk klima som rådet på den tiden og da det ikke gikk å sette oss i bås ble våre gitte motstandere og potensielle frender forvirrede. Målet vårt? Politisk korrekt syntax error.

Vi begynte tidlig å se oss selv som politiske kunstnere og gjorde narr av vår omverden og dens bilde av oss. Vi var ikke redde for å bruke våre motstanderes egne kunstformer mot dem og mange av aksjonene våre tok form av rein performancekunst. Gjennom metodene våre har vi revolusjonert forutsetningene for det opposisjonelle arbeidet. Nå legger vi ytterligere en grunnstein for fremtiden vår.

Resultatet av arbeidet vårt holder du nå i hånden din. Det er et kampskrift som illustrerer alt det som vi ikke har vært, men som vi hele tiden har strevet etter å bli.

Patrik Forsén

Talesman 2010-2012, 2013-2015